
- Fotobokser er et av de mest effektive trafikksikkerhetstiltakene vi har
La det ikke være noe tvil: Forskning viser at fotobokser er et av de mest effektive tiltakene vi har for å bekjempe alvorlige trafikkulykker med høy fart.
Mellom 2014 og 2023 var høy fart en medvirkende årsak til nærmere én tredel av dødsulykkene på norske veier. Når vi vet at fotobokser er det mest effektive trafikksikkerhetstiltaket vi har for å redusere antallet alvorlige fartsrelaterte ulykker, er det sjokkerende at to av medlemmene i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité mener at det er feil bruk av trafikksikkerhetsarbeidets ressurser.
Vi har mange tiårs erfaring med fotobokser, eller automatisk trafikkontroll (ATK) som det heter på fagspråket. Det er evaluert flere ganger, også som følge av gjentatte påstander om at tiltaket ikke har trafikksikkerhetseffekt. Som jeg har sagt tidligere: forskningen viser at dette faktisk er et av de mest effektive tiltakene vi har for å bekjempe alvorlige fartsrelaterte ulykker.
Streknings-ATK halverer antall drepte og hardt skadde, og punkt-ATK gir reduksjon på om lag 25 prosent. Å hevde at det bare har «symbolverdi» vitner rett og slett om mangel på forståelse for at dette handler om liv og død.
Punkt- og gjennomsnittsmålinger av fart sikrer at vi som trafikanter holder den fartsgrensen som er satt på stedet. Fartsgrensen er satt ut fra sikkerhetshensyn, og eventuelle reaksjoner rammer kun de som velger å ikke overholde fartsgrensen. Sve og Stordalen snakker om «et stort og byråkratisk fotoboksnettverk», men også her tar de feil: ATK frigjør faktisk ressurser for politiet.
Norge er verdensledende på trafikksikkerhet. Hvorfor? Fordi vi tenker langsiktig, bruker tiltak med dokumentert effekt og kontinuerlig utvikler, reviderer og evaluerer trafikksikkerhetsarbeidet. Hvis vi skal bekjempe trafikkulykkene, så krever det et bredt sett med ulike virkemidler – både når det kommer til infrastruktur og kjøretøy, men også overfor trafikantene.
Jeg er ikke uenig med Sve og Stordalen i at vi må bruke penger på utbedringer av dårlige veistrekninger og forsterket veimerking blant annet. Derfor har vi bevilget i underkant av 11 milliarder kroner til drift og vedlikehold av riksveinettet i 2025. Det er over én milliard mer enn i 2024. For fylkesveinettet har vi økt bevilgningene med i underkant av en halv milliard kroner.
Jeg tror de aller fleste trafikantene ønsker og setter pris på et tryggere trafikkmiljø. Derfor bruker vi selvfølgelig også forsterket midtoppmerking, etablerer midtdeler, utbedrer ulykkesutsatte strekninger og lager møtefrie veier og så videre i trafikksikkerhetsarbeidet vårt. Men vi gjør dette i tillegg til å bruke det mest effektive tiltaket vi har for å bekjempe alvorlige trafikkulykker som er relatert til fart: fotobokser.
Det er faktisk mulig å ha mer enn én tanke i hodet om gangen.
Tom Kalsås, statssekretær