- Norge må ha is i magen

Den 20. januar i år ble Donald Trump innsatt som USAs 47. president. Verden har blitt mer uforutsigbar. Vi må være forberedt på betydelige endringer, i handelspolitikken, i USAs rolle internasjonalt, men også sikkerhetspolitisk.

På samme tid går Russlands blodige angrepskrig mot Ukraina inn i sitt fjerde år. Denne maktbruken kan ikke vinne fram. Det er eksistensielt for Ukraina, men en alvorlig trussel også mot norsk og europeisk sikkerhet og internasjonal rettsorden.

Vi har fått en farligere og mer uforutsigbar nabo, og det er i Norges interesse med et tett samarbeid med våre allierte. Enten det er med USA, Storbritannia, Canada, eller EU.

For la oss ikke i usikkerheten glemme at vi har et solid grunnlag å bygge videre på. Selv med politisk avstand har vi et verdifelleskap som står sterkt. Norge og USA har vært nære allierte i mer enn 75 år. Vi har utviklet et tett og tillitsfullt samarbeid innen forsvars- og sikkerhetspolitikken. Dette samarbeidet utviklet seg positivt også under Trumps første presidentperiode. Samarbeidet er i kontinuerlig utvikling – til gjensidig nytte.

Norges medlemskap i NATO er fundamentet for norsk sikkerhet og forsvar. Alliansen har stått seg gjennom mange forskjellige, utenrikspolitiske perioder, fra den kalde krigen til «out-of-area-operasjoner», til bekjempelse av terror. Nå må NATO styrkes ytterligere.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen understreker behovet for at også europeiske land må øke sitt militære bidrag. Jeg er glad for at Senterpartiet i regjering la frem en langtidsplan som har satt oss på en kurs mot tre prosent av BNP til forsvarsformål.

Sverige og Finland entret alliansen etter Russlands angrepskrig mot Ukraina og det nordiske forsvarssamarbeidet går framover på bred front. Kraftsamlingen strekker seg lenger enn det rent forsvarspolitiske, og vi jobber godt sammen med våre nordiske naboer om å styrke totalberedskapen.

Sikkerhetsmessig bør også båndene til Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Nederland og de baltiske landene styrkes. Forrige uke var Storbritannias forsvarsminister på besøk i Bodø hvor det ble kunngjort at Norge og Storbritannia går sammen om å styrke det bilaterale forsvarssamarbeidet ytterligere. I de store materiellinvesteringene som skal gjennomføres i årene fremover står strategisk partnerskap sentralt. I fregatt-prosessen blir USA vurdert på lik linje med våre franske, britiske og tyske venner.

Utspillene fra Washington skaper uten tvil usikkerhet og uforutsigbarhet. Men det er når det stormer som verst, at vi må ha is i magen. Vi må være årvåkne, og ikke ta forhastede beslutninger.

Vi snakker i disse dager mye om Trump og USA, men vi ser også nå påvirkningen Russland har på land som ikke har den sammen beredskapen. Propaganda og påvirkningsoperasjoner påvirker de samfunnene utenfra og innenfra.

Vi må ikke bli jammet ned av Trump sine utspill, men sørge for å bygge opp under det vi faktisk gjør i fellesskap med USA.

Som nasjon må vi fremme vår strategisk betydning, vår geografi, og den posisjonen vi har i verdensøkonomien, i tillegg til at vi har viktige ressurser eksempelvis på energifeltet.

Vi skal vise at vi er en part som har tro på oss selv, og samtidig sørge for at vi opererer sammen med andre. Fundamentet er NATO, og vi må se USA som vår allierte som vil oss vel selv i tåken av utspill og presidentordre som produseres i rekordfart i disse dager.

Vi i Norge må sørge for at systemer som har fungert i årtier, også på lavere nivå enn det politiske, fortsetter å fungere. Det gjelder øving og trening, etterretning og innenfor forsvarsindustrien.

Norge og USA har en gjensidighet, ikke en avhengighet.

Bengt Fasteraune, 

stortingsrepresentant Senterpartiet,

Utenriks- og forsvarskomiteen