– Ungdomstiden kan ikke måles i penger

Jeg har vært litt naiv og tenkt at de kan ikke legge ned ungdomstrinnet i bygda vår for det «går jo simpelthen ikke an». Men jeg har skjønt at det kan jo faktisk skje. Og jeg kan ikke se mine barn i øyene når de blir 12 år uten å vite at jeg var en av de som prøvde å snakke deres sak!

Derfor blir dette mitt andre høringssvar. Det første er sendt fordi jeg var opptatt av å bruke stemmen min. Denne gangen skriver jeg fra hjertet.

Når vi får høre om tall og innsparinger så blir det i realiteten satt en prislapp på ungdomstiden til våre barn. Og da spør jeg, kan denne tiden måles i penger?

Jo mer vi i bygda snakker om en skolenedleggelse, jo mer blir det klart for oss at det er ingen gjennomtenkt plan når det kommer til hvordan dette kan sies å være til barnas beste. Barna på Kjøsnes, der vi bor, vil risikerer å kunne få en pendlevei via sørsiden (som både har smale veier og en viss rasfare) og/eller en melkerute gjennom daler og grender, med bussbytter og gangavstand til og fra busstopp som kan tilsvarer godt over to timer tur/retur dør til dør. Og vi bor sentralt på Skei.

Vi har ikke valgt dette for våre barn. Vi har bosatt oss et sted der grunnskolen er en del av nærmiljøet og barna har gangavstand til denne. Veiene til Vassenden er rasutsatt på begge steder rundt vannet. Vi voksne tar et valg når vi velger å pendle/kjøre til våre forpliktelser. Det samme gjelder ikke for barna. De blir pålagt dette. Og ikke av sine foresatte, for vi ønsker de ikke hverken i trafikken og enda mindre på rasutsatte veier. Vi vil ha de på sykkel på Vikavegen der den største faren er at de kanskje sykler for fort!

Vi har bygget enebolig på Kjøsnes i et byggefelt der alle tomter er utbygd, og gaten vår har mange barn i ulik alder, fra spebarn til de som nærmer seg ungdomsskole-alder. De neste årene vil det trolig komme flere barn her.

I vårt nabolag legger vi tilrette for at barna går sammen til skolen tross ulike klassetrinn og vi bistår hverandre når hverdagen på ulike måter gjør logistikken vanskelig. Dette kan eksempelvis innebære at når bilen ikke starter (eller vekkerklokken ikke har ringt) så kjører nabohuset heller to turer og eleven rekker skolen, fraværet fra arbeid er minimalt og samholdet og takknemligheten enda litt sterkere; for her hjelper vi hverandre. Dette går fordi det tar toppen 6 minutter å kjøre til skolen. Felles mål er å få barna trygt og i tide på skolen. Dette ønsker vi også for våre ungdommer når den tid kommer.

Å sende barna (mange er tross alt bare 12 år når de starter i 8. klasse!) med busser (i flertall!) en time tidligere enn de nå må gå ut døren gjør ikke hverdagslogistikken for barnefamilier enklere, og det bidrar til mindre søvn og lengre dager for ungdommene som i utgangspunktet har nok kaos med å forsøke å finne seg selv i den alderen. De trenger ikke flere ytre belastninger.

Vi foreldre som bor på Skei og som pendler til Førde er, igjen, voksne og har tatt selvstendige valg om å bruke tid, og en viss risiko på pendling i bil/buss. Vi må stort sett beregne 50 minutter for å finne parkering og å komme oss inn til kontor/arbeidssted. Dette er valg vi har gjort! Mine tre barn får ikke velge at de må beregne lengre tid på en kortere avstand! De får ikke ta «hjemmekontor» de dagene været er ekkelt, det må noen andre eventuelt vurdere for de. De kan ikke bare «hoppe i bilen» for å forkorte reisetiden betraktelig. De har med andre ord ikke samme myndighet i egne liv som vi voksne har. Å frata de verdifull tid av deres ungdomstid ved å sette de på busser der de sitter med nesen i en skjerm er ikke å legge til rette for at de blir de beste utgavene av seg selv! Det er mer skjermtid og mer sittetid. Nedlegging av skolen styrker ikke nærmiljøet der barn og ungdom går sammen med andre naboer i ulik alder til skolen som igjen styrker vennskapsbånd og samhold, og er roten til bygdas framtid. For den ligger i hvordan våre barn føler tilhørighet til Skei og til hverandre her.

Sunn norsk ungdom. Det er de som trives, er trygge og har det bra. Ungdommen på Skei sa det selv på folkemøtet torsdag 9 januar; vi har et godt miljø, det finnes ikke mobbing her. Det er, sitat: «nice».

Kjære politikere, ikke undervurder hvor viktig trygghet og godt miljø er. Det koster så sykt mye mer å brannslukke! Ikke rot med noe som fungerer. La ungdommen få ha skolen sin her. Og la meg få slippe å bekymre meg for om vi en dag om relativt kort tid må flytte fra Skei.

Vennlig hilsen innflyttet bergenser og stolt mor til 3 barn (som er 1,59 barn mer enn gjennomsnittskvinnen i Norge føder. Dere politikere ønsker at vi skal føde flere barn? Vi på Skei føder (flere) barn. Men vi må ha skole til barna for at det skal fortsette).

Maria Skog Karbø