Vinterferie uten penger

For de fleste barn er vinterferien en etterlengtet pause fra skolen. Kanskje står en uke på hytta eller i Syden på programmet. Men for barn som vokser opp i fattige familier byr vinterferien på noe helt annet.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at andelen barn som vokser opp i en familie med dårlig råd i Norge har gått ned. Det er gode nyheter: Økningen i barnetrygden har hatt effekt, og flere familier har fått et litt bedre økonomisk handlingsrom.

Men tallene er fortsatt høye. Fremdeles vokser 96 220 barn opp i familier med økonomiske utfordringer. Det betyr at altfor mange barn fortsatt ikke har de samme mulighetene som andre.

For de aller fleste barn er vinterferien en etterlengtet pause fra skolen: en tid for skiturer, aking, kino, besøk til familie eller en dag på bade- eller lekeland. For noen betyr det kanskje en tur på hytta eller en uke i Syden. Men for barn i familier med dårlig råd kan vinterferie bety noe helt annet: en uke hjemme, uten planer, uten mulighet til å være med på aktiviteter eller reise bort. Skolen stenger, og det er ikke alltid lett å få tiden til å gå når familien ikke har råd til å finne på noe ekstra.

Mange foreldre med dårlig råd forteller at de gruer seg til ferier. Aktiviteter koster penger, og uten et sosialt sikkerhetsnett kan feriene bli lange og ensomme for barna. Noen barn sier at de ikke vil invitere venner hjem fordi de er flaue over hvordan de bor, eller fordi de ikke har råd til å kjøpe inn det som trengs for å ha besøk. Andre holder seg unna sosiale medier for å slippe å se hva klassekameratene gjør.

Selv om SSB-tallene viser en nasjonal nedgang i familier med lav inntekt, er det store forskjeller mellom kommuner. Og i alle kommuner er det fortsatt barn som bor i familier under fattigdomsgrensen.

Når vi lar familier leve under fattigdomsgrensen, fratar vi barna muligheten til en stabil og trygg oppvekst. Politikerne har et ansvar for å sikre at alle barn får de samme mulighetene. Vi har nok kunnskap til å handle. Spørsmålet er ikke hva vi må gjøre, men om det finnes politisk vilje til å gjøre det.

Alle kommuner kan bidra til at Nav ivaretar barns behov bedre. Nav er i kontakt med mange av disse familiene, og de ansatte må få mer tid til å følge opp hver familie. De må få støtte, barnefaglig kompetanse og tydelige retningslinjer som sikrer at barns behov blir kartlagt og prioritert i vedtak. Helsetilsynet har avdekket at Nav-kontorene ofte ikke fanger opp barns situasjon eller rettigheter – dette må endres. En trygg oppvekst for barn forutsetter økonomisk stabilitet og et sikkerhetsnett som ivaretar barns behov.

Gjør politikerne i din kommune nok for å inkludere alle barn? Hvis ikke, er det på tide å kreve handling.

Stina Eiet Hamberg, 

spesialrådgiver for levekår og inkludering, Redd Barna