- Å ta buss hver dag i flere timer fra du er 12 år er en enorm belastning

FAU på Skei har lenge kjempet en kamp for vår skole på en ryddig og faktabasert måte. Til tross for at administrasjonen har fått fakta på bordet fra alle tenkelige hold, så velger de allikevel å anbefale et tiltak som åpenbart er et uaktuelt alternativ for barna på Skei. Dette svekker tilliten til at de vil barna sitt beste. Det framstår som noen har en agenda blant de med høyere makt om at Skei må ofres uten skjellig grunn. Dette går fram når det er andre tiltak som er mindre inngripende og som vil gi mer innsparing enn å legge ned vår ungdomsskole. Blant mange foreldrene som har barn som nå står i fare for å bli skysset flere timer hver dag er talen klar: «våre barn skal ikkje ha den reiseveien administrasjonen nå anbefaler».

Så hvordan løser vi det? Det er jo først og fremst med et kamprop til politikeren om at nå må dere høre etter. Hva som skjer hvis vi ikke blir hørt, er uvisst. Men skeissarane er handlekraftige. Og er det en ting som samler bygda så er det helse, barnehage og skoletilbudet.

Hvis politikerne ikke ønsker å ha vekst og utvikling på tettsteder som Skei og Stardalen, så er jo en skolenedbygging en start slik at distrikts-Norge sakte bare kan dø ut. Men responsen på en nedlegging hos oss som er berørte vil nok være at vi vil mobiliserer slik at vi kan skaffe et ungdomsskoletilbud til barna våre, her på Skei. Og da vil ikke kommunen kunne høste av hverken tilskudd eller flytte elever for å dekke inn tomme pulter i større klasser på Vassenden. Kommunen kan heller ikke skryte over hvor godt mindre skoler i kommunen scorer på nasjonale tester. For snart er det ingen mindre skoler igjen. Og ja, det finnes en naturlig begrensing på hvor liten en skole bør være. Skei ungdomsskole er et stykke unna det. Summa summarum så er det dårlig deal, på så mange områder, at Skei ungdomsskule legges ned.

Saken har paralleller til det økonomiske markedet og uroen i verdensbildet vi lever i. Nå brenner det under beina på politikerne, og da foreslås det «å selge seg ut» slik at man kan spare penger. Ekspertene sier derimot at når ting oppleves som verst bør man «sitte stille i båten», for når stormen har lagt seg så er det de med is i magen som har størst gevinst. Til dere politikere som tviler, som kjenner på klumpen i magen i denne saken. Vær den som har den stødigste båten. Vær den som henter gevinst når alt har lagt seg og pilen er på sitt grønneste igjen. For i denne saken er det de som løfter blikket og ser 20 år pluss fram i tid som kan hente ut det beste utbyttet.

Det er vanskelig å gi seg uten å nevne dette med reisevei.

Som utdannet sosionom har jeg blant annet jobbet med ungdommer som av ulike grunner ikke kunne bo hjemme. Et av våre hovedmål var å få disse ungdommene på skolen. Vi kjørte «taxi» til og fra hver eneste dag, var fysiske vekkerklokker og la med andre ord til rette for at skolen skulle være «enkelt» å komme seg til. Mange av disse ungdommene hadde andre ting som gjorde sekken tung nok å bære enn at skoleveien også skulle bli en tilleggsfaktor. Dette kunne vi gjøre fordi det var midler og ressurser til det. En vanlig forelder har ikke den kapasiteten å følge barnet sitt så tett hvis ungdommen har det vanskelig. Enda vanskeligere, helt umulig faktisk, blir det hvis man legger på en time, to og tre med reisevei.

Ofte fikk vi disse ungdommene på skolen. Men i blant gjorde vi ikke det. Og spesielt en, fikk vi nesten aldri. For noen er det hardt bare å stå opp av sengen.

Ungdommer med litt ekstra bagasje bor over hele landet vårt. Noen bor på institusjoner. Noen bor hjemme. Noen har det tøft «uten åpenbare grunner», andre har sakspapirer og paragrafer med seg. Ofte har de fellestrekk med at skolen kan være en vanskelig arena. Enkelte har det også som tilfluktssted. For noen er den en beskyttende faktor.

Jeg opplever at kommunen dysser ned begrepet barnets beste. Det kan ikke argumenteres for at elvene får et bedre helhetlig faglig tilbud ved å slå sammen skolene som «unnskyldning» for den lange reiseveien. Det hjelper ikke hvis ungdommen ikke møter. Selv om de kanskje møter fysisk, så må de være påkoblet psykisk òg.

Å ha en videregående skole i kommunen beskytter mot utenforskap ifølge ny studie, er en artikkel hentet fra nettsiden forskning.no. Der kan vi lese at «Selskapet Vista regnet i 2021 ut at hver ungdom som faller utenfor, koster samfunnet 15,9 millioner kroner.» Denne informasjonen er høyst relevant for skulestruktursaka. Hvis bare en elev i Skei eller Viksdalen skulekrins aldri kommer seg ut i arbeidslivet, kanskje på grunn av at summen av hverdagen blir for mye som ungdom. Alle de timene på buss bryter vedkommende ned og det er ikke nok overskudd til å prestere både på skolen og fritiden. Det blir for tungt å stå opp av den sengen. Ja. Da var det bra kommunen sparte de 3 millionene den gangen i 2025.

Vi må legge til rette for at skolen er lystbetont. Å ta buss et lite stykke kan være gøy når du er 6 år. Å ta det hver dag i flere timer fra du er 12 år er en enorm belastning og en kommunal omsorgssvikt!

Maria Skog Karbø

Powered by Labrador CMS